hihihihi!

Hva ler jeg av?

Jeg kan le av de enkleste ting, og av de enkleste ord. Jeg syns humor er vanskelig å beskrive, for noe som bare er helt innlysende morro for meg kan jo være noe annet enn for deg, kjære leser. Jeg ler når jeg er sammen med mennesker som får meg i godt humør. Jeg er et barn om er veldig lett å glede!
I kvintetten vår får vi av og til helt latterkule, f.eks hvis vi spiller i et forrykende tempo, noter vi egentlig ikke kan. Da har det blitt full lættis og umulig å spille videre. Det er vanskelig å stoppe når det først er i gang. Roen senker seg, vi tenker at nå, nå er det over. Så må vi se på hverandre, prøver å puste inn sammen for å begynne der vi slapp, og vi ramler ut i fullstendig latterkrampe igjen. Det er bare alt for festlig!
I går spurte jeg om tubaisten hadde spist en "boild rabbit" da jeg egentlig mente "boild carrot". Det var ingen andre enn vi som syntes det var morro, men det kan jeg fortelle altså, morro var det!

Jeg har en veldig enkel humor, jeg ler av de enkleste ting. Jeg ler best av absurde situasjoner, og av folk når de er morsomme, ser morsomme ut eller er naive. Jeg kan også stå foran speilet og putte håret i musefletter som står rett ut sånn at jeg ligner på Cecilie da hun var 7 år, og da begynner jeg å le. Jeg gikk hele veien til skolen, med musefletter, og lo for meg selv, og gledet meg til å vise en venn av meg hvordan jeg så ut. Jeg gledet meg sånn at jeg måtte le. Hun lo hun også, og det var ikke noen overrakelse, for hun og jeg ler masse hele tiden.
Wulffmorgenthaler liker jeg godt, av og til må jeg le høyt. (klikk på bildene for å se de større.) Hihi!

Gammelt nytt

En god venn av meg mener jeg er glad i gamle ting.
Det stemmer jo forsåvidt, jeg setter gjerne på musikk som er laget for veldig lenge siden, pynter opp rommet med svart-hvitt bilder og tenker gamle tanker om igjen.

Pedagogisk?

Jeg fär sä mye kjeft i Tyskland.
Er det fordi jeg faktisk gjör alt sä feil?
Da jeg ga studentkortet mitt i innbytte for hornromnökkelen, spurte Pfortneren hva jeg hadde gjort med studentkortet mitt, det har nemlig blitt litt ödelagt i kanten. Jeg svarte unnvikende "Vet ikke", og tok pennen fatt for ä skrive meg inn pä lista. Da fikk jeg höre det, at "Du muss besser aufpassen, es ist nicht aus Papir gemacht!" ("du mä passe pä bedre, det er ikke laget av papir!.") Litt overrasket svarte jeg surt, at det visste jeg, og at sänne ting kan skje med det selv om det ikke er laget av papir.
Sä tenkte jeg, hvorfor ble jeg sur? Jo, fordi dama som bare pent og pyntelig skal gjöre jobben sin gjör jobben sin og litt til. Hun legger seg borti saker hun ikke har noe med, nemlig hvordan jeg velger ä behandle studentkortet mitt, og griper sjangsen när jeg svarer unnvikende "Vet ikke" (noe som ikke var sant, jeg vet jo egentlig akkurat hva som har skjedd, jeg har nemlig hatt det löst i veska.)
Mitt "Vet ikke" var fra meg et utrykk for at jeg ikke ville snakke om at jeg overhode hadde lyst til ä fortelle pfortneren hva som var skjedd med det, men da fikk jeg jo sä örene flagret. Hva er moralen?
Vit alltid när du er i Tyskland, ikke la de ta deg! For all del, hvis du vet, sä si ikke"Vet ikke" bare for ä spare tid. Det sparer ikke tid, og det tar opp plass pä bloggen. Arg.

Hei!

Det kommer ingen sammendrag av året som var, det hadde for mye innhold til at det kan trekkes noen sammenhengende konklusjon. Avisene samlet det gamle året sammen i klammer og stikkord og andre former, før det nye året smalt igang, bokstavelig talt. Jeg syns det blir vanskelig, men finner derimot "2008" en perfekt benevnelse.

Jeg er tilbake i Tyskland. Jeg er hjemme og har akkurat spist kveldsmat. Jeg er perfekt mett av både omeletten og dagen. Jeg har lært så mye i dag, blitt så inspirert. Jeg kjenner jeg er gira over at året er igang igjen. Vaska henger til tørk, ute er det norskt vintervær, og hodet består igjen av språkkaos. Det var sånn det var å være her, ja.

Hamsun skrev en fin setning i "Mysterier"; Det tegner til en mild dag.
Jeg liker å se for meg dagene som hvite ark, helt blanke før de blir fylt med den nye dagens farger og innhold.
Denne dagen har ikke ett hjørne mer å fylle med hverken farge eller tekst. Mett og full skal jeg køye, men samtidig ny og frisk. Det er jo 2009!

jula er i døra

Jula er en fin tid.
For min del er det avsatt tid til å tilbringe sammen med familien min og mine gode venner. Hjemreisen ble allerede booket i november, og 17. desember setter jeg mine føtter i norsk jord igjen. Håper herr Snø besøker fru Norge, om det så bare er en liten affere.

En kammermusikkgruppe med venner av meg her nede spiller julekonserter i Norge i helga. Jeg hørte på gjennomspillingsprøve på onsdag, og julestemninga kom krypende inn mellom ribbena da jeg hørte på. Så enkelt, så vakkert, så fantastisk det er med julesangene. Jeg anbefaler konserten i Oslo, Kampen kirke lørdag 20.00. (http://www.kampenkirke.no/)

I Tyskland er det kaldt, men også vått og nøytralt.
Tysk estetikk er noe ordentlig søppel. De har satt opp årets julemarket, men for meg blir det ikke julestemning av "boder med det rare i" eller "Gluewein" eller Weinachtsdingsboms her og der. Glitter er ikke jul.

Mitt glitter er der hjemme i Norge, glitteret er rundt bordet på juleaften, turen om morgenen, stemmene og øynene til de jeg kjenner og samtalene som går hit og dit og som kan sammenlignes med forrige år. Og kjøreturen hjem på juleaften, spenningen i om jeg nok en gang rygger rett i treet utenfor hos Rolf.
Det er farlig å beskrive jul for mye. Jeg må ikke skrive det vekk, skrive det bort eller skrive det ned, men jeg kan skrive at jeg gleder meg til å komme hjem.

Det snødde!

Det lavet ned, først tunge regnkrystaller, og etterhvert ble det til snø.

Unglaublich! Men i dag er det allerede borte.

Har du hørt på makan!

Vet du hva de sa på radioen i dag?
At det skal snø i natt.

Hørte jeg feil?
Snø i Hannover?
Er det tysken min som skranter?

Sak oppfølges.

"Can't you relaxe your f... body!!"

Horntimer er gøy, men kan også være veldig frustrerende. Stakkars lærer'n, gjør alt han kan for å få meg til å spille som han. Jeg trykker på magen hans, studerer emboschuren, prøver å tro på det han sier. Og da kom den, kommentaren, den står nevnt ovenfor. Den kommer fra han som like lite som meg, skjønner hvorfor jeg spiller så anspent. Noen har hvisket meg i øret at jeg bør begynne med yoga.

høsten

Jeg er kjempeglad i høsten.
Jeg er kjempeglad i å sitte inne med god samvittighet.
En duftende tekopp som varmer kalde hender og regn på ruta.
Ute er det kjempestore blader, de er større enn alle hender jeg noen gang har hilst på.
Jeg tok med noen inn.

GRR!

Her pä skolen finnes det uttallige forskjellige forelesninger og seminarer man kan besöke, og det er opp til deg selv ä passe pä at du fär alle fagene du skal ha for ä fä gjort din diplom. Jeg skal ha teori, og er i 5. semester plassert med mitt horn og med min teori- trodde jeg.

Jeg gikk til herr Oakdan og viste til papirene mine fra Barratt, hvor det her stär skriftlig at jeg har studert i to är, altsä fire semester. Han hadde satt meg opp pä en "einstüfungstest" fordi han ikke visste hvilket teorisemester jeg var i, og jeg bekreftet til han at jeg allerede var i undervisning med herr Popovic, og at det föltes riktig ä väre i 5.semester. Pä denne skolen skal man ha teori i 8 semester, og faget inneholder teori, gehör og harmoniläre. Herr Oakdan er en hyggelig mann, og han sa jeg skulle möte opp pä "einstufungstest" og fortelle disse menneskene det samme som jeg fortalte til han.

Höy i hatten mötte jeg opp, og fortalte to herrer i dress akkurat det jeg og herr Oakdan var enige om at jeg skulle si, at jeg og herr Popovic (teoriprofessoren) var "geeinigt" om at jeg var i 5.semester. Jeg viste de papirene mine. Sä ba de meg gä til pianoet, spille koralen som stod der, og analysere. Jeg klimpret i vei, veldig sakte riktignok, og analyserte. Det er to är siden jeg har drevet med koralharmonisering, og jeg kom ikke pä hva Ab-dur hadde i en g-moll kadens ä gjöre. De var derfor enige seg imellom at jeg skulle väre i 3.semester.

Harmonisering er en brökdel av hele faget. Fingrene mine legger seg ikke naturlig ved pianoet, og jeg er ikke vant med at en musikkstudent skal väre multikunstner ved alle musikkinstrumenter. Jeg fölte meg tygget, spyttet ut og träkket pä. Hadde jeg visst at 5 minutter ved pianoet hadde bestemt min toärige fremtid, hadde jeg övd först. Men her skal man väre perfekt, kunne alt de plutselig kan finne pä ä be deg om, og gjöre det. Og jeg hater disse to professorene som mener jeg mä ha teori i to är til. Og Ab-dur i en g-moll kadens.



(Skrevet pä skolens tastatur, finnes ikke norske bokstaver pä tastaturet i umiddelbar närhet)