Gammelt nytt

En god venn av meg mener jeg er glad i gamle ting.
Det stemmer jo forsåvidt, jeg setter gjerne på musikk som er laget for veldig lenge siden, pynter opp rommet med svart-hvitt bilder og tenker gamle tanker om igjen.

Pedagogisk?

Jeg fär sä mye kjeft i Tyskland.
Er det fordi jeg faktisk gjör alt sä feil?
Da jeg ga studentkortet mitt i innbytte for hornromnökkelen, spurte Pfortneren hva jeg hadde gjort med studentkortet mitt, det har nemlig blitt litt ödelagt i kanten. Jeg svarte unnvikende "Vet ikke", og tok pennen fatt for ä skrive meg inn pä lista. Da fikk jeg höre det, at "Du muss besser aufpassen, es ist nicht aus Papir gemacht!" ("du mä passe pä bedre, det er ikke laget av papir!.") Litt overrasket svarte jeg surt, at det visste jeg, og at sänne ting kan skje med det selv om det ikke er laget av papir.
Sä tenkte jeg, hvorfor ble jeg sur? Jo, fordi dama som bare pent og pyntelig skal gjöre jobben sin gjör jobben sin og litt til. Hun legger seg borti saker hun ikke har noe med, nemlig hvordan jeg velger ä behandle studentkortet mitt, og griper sjangsen när jeg svarer unnvikende "Vet ikke" (noe som ikke var sant, jeg vet jo egentlig akkurat hva som har skjedd, jeg har nemlig hatt det löst i veska.)
Mitt "Vet ikke" var fra meg et utrykk for at jeg ikke ville snakke om at jeg overhode hadde lyst til ä fortelle pfortneren hva som var skjedd med det, men da fikk jeg jo sä örene flagret. Hva er moralen?
Vit alltid när du er i Tyskland, ikke la de ta deg! For all del, hvis du vet, sä si ikke"Vet ikke" bare for ä spare tid. Det sparer ikke tid, og det tar opp plass pä bloggen. Arg.

Hei!

Det kommer ingen sammendrag av året som var, det hadde for mye innhold til at det kan trekkes noen sammenhengende konklusjon. Avisene samlet det gamle året sammen i klammer og stikkord og andre former, før det nye året smalt igang, bokstavelig talt. Jeg syns det blir vanskelig, men finner derimot "2008" en perfekt benevnelse.

Jeg er tilbake i Tyskland. Jeg er hjemme og har akkurat spist kveldsmat. Jeg er perfekt mett av både omeletten og dagen. Jeg har lært så mye i dag, blitt så inspirert. Jeg kjenner jeg er gira over at året er igang igjen. Vaska henger til tørk, ute er det norskt vintervær, og hodet består igjen av språkkaos. Det var sånn det var å være her, ja.

Hamsun skrev en fin setning i "Mysterier"; Det tegner til en mild dag.
Jeg liker å se for meg dagene som hvite ark, helt blanke før de blir fylt med den nye dagens farger og innhold.
Denne dagen har ikke ett hjørne mer å fylle med hverken farge eller tekst. Mett og full skal jeg køye, men samtidig ny og frisk. Det er jo 2009!