Det ljomet i veggene på Hauptbahnhoff, og mot oss kom en horde med sterke røster.
Trampende, gapende, farlige.
En synkron, marsjerende horde, og det var
tyske,
mannerøster.
De sang en ugjenkjennelig sang, i et tonelage som passet en manns røst, og det smalt i veggene.
Rundt horden var det Polizei, uniformert med hjelmer og stokker og i svart.
Når de nærmer seg ser jeg at de alle har noe grønt på seg, og at det er fotballfans fra Bremen som var på vei til Stadion i Hannover.
Jeg står i sjokk over den samlede horden, som minnet meg om bilder jeg har sett fra Nazi-tyskland.
Nå fikk jeg en ny forestilling om hvordan det også kunne ha hørtes ut,
og jeg grøsser.

I studio med messingkvintett

Schwer.Punkt var i studio. Der ble det blåst og tutet i de lange stunder, og kvart på tolv måtte vi pakke sakene sammen fordi skolen stengte. Vi gleder oss til å høre resultatet, hvilke "takes" lydmannen velger mellom den konsentrerte spillingen, forsøk nr 10 på takt 31-38, forsøk nr ørten på begynnelsen, latterkulene, energinivået på musikerne etter fire timer med fem blåsere i studio. Jeg husker ikke om luften i studio var dårlig til slutt, men jeg husket at jeg følte meg skutt dagen etter, fordi vi alle jobbet 200%.
Fantastisk.