JULETYSKLAND

Det er snart jul, og jeg er til vanlig vant til risensynsgrøt, gløgg, klementiner, godteri, nissespillinger og julebord i adventstiden. Men, dette blir nok annerledes i år. Tyskerne har en sterkt tradisjon med sine "Weihnachtsmarkt", og nok en grunn for å samle seg sammen og drikke øl, glüewine og spise pølse, brente mandler og søtsaker.
Selve tradisjonen med julemarket er over 300 år gammel, men i Hannover har de bare hatt julemarked i 150 år. Det er et julemarket i nesten hver eneste by i Tyskland, men Dresden og Nürnberg har de eldste og mest berømte julemarkedene.
Hannover har tre stykker, spredt utover forskjellige steder i byen. Det har allerede startet, og varer helt til 22.desember. Det største markedet er rundt Marktkirken som ligger i Altstadt (Gamlebyen). Hannover kan foreløpig skilte med den største "Weihnachtspyramide" som står på Kröpke midt i byen, og der selges det varm mat. Jeg har foreløpig smakt på pølse i rundstykke, og -"es hat mir sehr gut gefallen". Pyramiden er ikke kjempepen,(den er egentlig ganske stygg) men litt surrealistisk og morsom sånn midt på gata.
Det er generelt lite lys i Hannovers gater, men i førjulstiden er ikke tyskerne gjerrige lenger- det lyser og skinner i hele byen.

Så, både jeg og sulten min lever foreløpig godt her nede, og det er ikke så vanskelig å late som man er tysker- ved å spise kaker og boller og sukkerspinn og sjokolade og mandler mens man titter på rare ting man absolutt ikke trenger.

Snø?

Etter å ha fått besøk fra Norge blir alt satt i et perspektiv, som om Maria hadde med seg litt Norge i kofferten og at kofferten viste hvordan det er annerledes å være i Tyskland. Jeg spiste Stratos for første gang på to måneder, og det smakte himmelskt og luftig og lett i forhold til den tyske, tunge sjokoladen. Det var festlig å høre kommentarene jeg selv tenkte for over en måned siden- så lite lys i trappeoppgangen, så teite veikryss, så mye fristende mat overalt, så annerledes, så flatt, så mye sykler.
Men hei, Norge, jeg gleder meg til å se snøen igjen.

Brahms 2.symfoni

Vi spiller nå orkesterprosjekt på skolen, og da spiller vi blandt annet Brahms 2. symfoni. Det er noe med Brahms, hans lange fraser med korte enkle motiver, og orkesterklangen. Jeg liker Brahms veldig godt, og akkurat nå er det ingenting som er finere enn å sitte og spille orkester fra ti til fire.

Den andre symfonien av Brahms' fire symfonier, ble komponert i 1877. Han var allerede 44 år gammel, og skrev mye av den da han var på sommerferie i Alpene i Østerrike. Den ble uroppført 30. desember i 1877 av Wiener Philharmoniker under ledelse av Hans Richter, og fikk på uroppførelsen bra mottakelse av publikum.
Det var en stor bøyge for Brahms å komponere symfonier i kjølevannet av Beethoven, og han brukte 15 år på å skrive sin første symfoni. I motsetning til den sterke og bombastiske åpningen av hans første symfoni, åpner andre symfoni med en mer forsiktig fremføring av hovedtemaet- i horn og treblås. Hovedtemaet kommer igjen og igjen- et enkelt tema som enhver stemme kan synge.
Jeg syns det er dette som er så fint med Brahms. Melodiene er så enkle, men sammen med akkordene, den kammermusiske instrumenteringen og de synkoperte rytmene, blir melodien en del av hele lydbildet, melodien som i seg selv er så enkel som en barnesang.
Gjennom hele symfonien dukker det opp nye temaer, og første satsen "Allegro con moto", er i sonatesatsform.
Det er ikke Brahms' andre symfoni som er hans mest berømte, men det er et av hans komposisjoner som er av det mer lystige og lette slaget. Den blir ofte nevnt med "Pastorale-symfonien", som i likhet med Beethovens 6. "Pastorale"-symfoni.
Pastorale betyr i kristen sammenheng "hyrdemusikk". Det er musikk som kan uttrykke naturopplevelser, enkle melodier. For eksempel er mange salmer beskrevet som pastoraler, med sine ofte enkle og melodiske temaer, og med et kristent budskap.

Brahms 2. symfoni er absolutt verdt å høre på. Kom til Hannover, vi spiller konsert både torsdag, fredag og lørdag.

Høsten og kameratene

Noen leker barn i sølepyttbadekaret.
Noen Trær vil heller være Bakke.

Gult er kult.
Andre leker Boeng 737.

Noen har kledd av klærne fra trærne.
"Trærne kan bite. Hold stien."

Ull er gull.
Noen har pyntet benken.
Noen har plassert en dame opp ned i skogen.

Til og med ikke fuglene har gulvvarme her i Tyskland.
Noen har skrudd på lyset.

FAKTA #1

• Det er fint å jogge i flate Tyskland.
• Man trenger ikke vaske vinduene i Hannover, for det regner sidelengs.
• Det bor 82 400 996 mennesker i Tyskland.
  
• NDR Kultur spiller bra musikk.

Lørdagsgodt

Lørdag er fin fordi man kan sove lenge uten dårlig samvittighet, spesielt hvis man har vært en god porsjon ute og prøvd diverse øl og coctails i Hannover dagen før. Som alle andre "hausfrau" i Tyskland har jeg også i dag gjort innkjøp. Å gjøre innkjøp når man bor i Gellertstrasse, vil si å gå til markedet utenfor kirka, peke på ost og si; "ich hätte gern Hundert gram Mozarella, bitte", kjøpe hjemmelaget bringebærsyltetøy til svimlende 2, 50 euro, en tykk skive roastbeaf fra kjøttdisken til 1,90 euro, og gå på "Frishmarkt" sammen med alle de andre tyske.
Det er visse ting om tyskland som bør nevnes, og det ene er deres fantastisk dårlige system for å betale i butikken. For det første kan man skjeldent betale med et VISAkort, og det finnes neppe en minibank rundt neste hjørne. Nei, i Tyskland må man ta seg tid til også å planlegge penger, ikke bare planlegge at veien til skolen kan ta kjempelang tid fordi man ikke kan gå over gata på rød mann. For det andre, så må man ha tunga rett i munnen når varene har vært i kassadamas hender (ja, og det er virkelig gode, gammeldagse kassadamer), for da skal man både pakke varene med én gang og finne frem penger. Jeg har fortsatt ikke fått det til, og da blir det kø, men tyskere er vant til å stå i kø.
Lørdager er fin dag for besøk. Lørdager er fin dag for å prøve å smelle sammen en pizza, med den gode gamle oppskriften fra kokeboka " Fra Boller Til Burritos" vi fikk i heimkunnskapen i niende klasse. Problemet er at det på dette kjøkkenet ikke finnes kjevle, bakebolle eller stekebrett. Eller, det som finnes er i totalt andre former fordi de kommer fra Kina, ikke "made in Kina", men fra det ekte Kina og fra Lin som er kinesisk. Ja, hvorfor ikke lage pizzadeig i en plastboks? Etter et godt tips skal jeg prøve å kjevle ut med en flaske, og forhåpentligvis blir det spiselig til gjestene kommer halv åtte, med medbringt rømmegrøt som dessert. Jadda, det er nemlig tid for en norsk aften - med pizza. Det blir jo litt norsk aften når maten er laget av en nordmann, da.