NY TID

Tyske ord satt sammen:
Mein Morgen hast heute eines Geschenk gekriegt. Es war eine Stunde.
Eine Stunde ist das beste Geschenk in dem ganzen Welt. Ich bin heute glücklich. Es ist weil die Sonne scheint und es ist einem schöne Tag.
Diese Tag ist die erste Tag in einer neue Zeit, es ist Zeit der Winter zu sein. Wunderschön. Prima. Prima Ballerina.
Viel Spaß!

Et Lite Stykke Norge

Det er flott å ha mødre som kan sende litt av hvert med gode ting i posten, i dag har jeg nemlig spist meg stappings på melkesjokolade, trasket rundt i nye, varme sokker, og sendt gode tanker til postvesenet som ikke stjal en gammel Nokiamobil på vei fra Oslo til Hannover. Det er konserttid på skolen, og jeg skal i kveld spille på Blechforum, som er messinginstrumentenes konsert. Vi har Blechforum to ganger i måneden, og jeg skal spille Beethoven Sonate for Horn og Piano.
Magen min er fornøyd, for i dag inviterte Anna meg på middag. Hun lagde en spansk, fantastisk rett, og jeg tror jeg nå har skikkelig pondus til å spille konsert, med både melkesjokolade og spansk middag innabords. Det er faktisk klokketid for å bli litt nervøs.

har noen sett lørdagen min ?

Jeg puttet den i lomma, men nå finner jeg bare søndag igjen. Jeg har vrengt og vridd, men jeg finner bare søndag.

bare litt pusling fra tastaturet

"Velkommen med æra" (Geirr Tveitt) åpnet en konsert på torsdag. Jeg følte meg kallet og ropt på, og ikke før har norsk musikk smakt så godt.
Konserten var i"Schloss Landestrost" i Neustadt, 20 minutters togtur utenfor Hannover. Jeg tok toget sammen med Anne som lærer seg norsk, og som i sommer var på Hardangervidda. Anne har skjønt det, at man må snakke tysk litt sakte for at en krøllete jente fra Norge skal forstå alt som blir sagt. Forrige lørdag var jeg og noen venner på besøk hos Anne, og vi så på bilder fra Norge. Jeg var strålende glad for at jeg i sommer også var på Hardangervidda, så jeg nikket og smilte-helt på ekte. Jeg kjente meg igjen og kunne si at joda, dette er Norge! Jeg skal invitere Anne og hennes norskofile venner hit, til mitt rom, og servere ekte god brunost og leverpostei. I kofferten min fra norge hadde jeg ikke plass til mer enn en mini, mini brunost, så vi får dele brodelig. Forresten, det kan jo være at de ikke liker brunost, så da kan jeg pakke den heltmodig ned igjen og ta den opp når angsten for at Norge egentlig er ganske langt borte, sniker seg på.
Ellers har vi fått varme. Det hotte ordet her i denne byen er nemlig "Heizung", for det er veldig kalt her. Jeg tror nesten jeg skal finne frem lua mi, og fortelle til mine israelske venner at dette folkens, ja, dette kalles hue på nynorsk. Det kan jo hende at de syns det er fint å vite, at vi har to ord for samme plagg, og at de ved den hadbarka kysten i Norge sier Hue og ikke Lue.
I kveld dunker det litt i veggen, for det er fest et sted i mitt hus. Tyske fester er forresten ganske så artige, vi hadde et mensa-party her på mandag. Det var duket til med fest i kantina, med mat, billig øl og live-band. Gemütlich.
I dag fikk jeg avis fra Norge. Jeg har tenkt tanken at det er litt vanskelig å få med seg det som skjer i Norge, jeg får jo ikke med meg det som skjer i Tyskland engang. Jeg har http://www.spiegel.de/ som forside, men det er kanskje for mye å forvente at jeg skal sitte og være venn med ordboka hver gang jeg er på data'n min. Vi får se, kanskje jeg til slutt blir så god venn med ordboka at jeg til slutt skjønner hva den skal si uten at den trenger å si det. En håndfull ordbok-telepati.

Her om dagen var det noen som hvisket meg i øret.

Spiser man Ritter Sport blir man en blubb.

Die Eilenriede

I av Hannover finnes det en skog, Eilenride. Den pakker seg rund sentrum som en C, fra Oststadt til Waldhausen. HMTH (Hannover Music und Theater Hochschule) ligger ved Eilenriedens fot, og sitter man ved vinduet i kantina på skolen, ser man rett ut på spreke turfolk som går i Eilenriede. (på dette dårlige kartet er det det hvite med prikker, det brune er befolket)

Men, man trenger ikke være sprek for å gå i Eilenriede. Eilenriede også brukt som gjennomgangs skog og det er flust av syklister og menn i dress. Gatene i Eilenriede er veldig brede, og trærne er meget høye, og det er et 120 km stort veinett. Skogen er en naturlig skog, og har i motsetning til London Hyde Park i London og Boulogneskogen i Paris ikke blitt brukt som en kongelig jegerskog. Borgere i Niedersachsen har brukt Eilenriede som husdyrs beite, spesielt svinedrift. Befolkningen i Niedersachsen har vokst seg sakte stor, og Hannover er Niedersachsens hovedby med Eilenriede som Europas største byskog. Det er generelt mange store grøntområder i Niedersachsen. Eilenriede er 6,5 km2, og nesten dobbelt så stor som Central Park i New York. Det er 545 sittebenker i skogen, jeg tror jeg har sett 10. det er også 210 søppelkasser.

Det lukter ikke skog, skoglukten som jeg er vant til i Eilenriede. Det er fordi Eilenriede har 75% løvtrær, og ikke Gran og Furu som i Nordmarka. Det er i hovedsak mest Eik, Bøk, Trollhegg og Bjørk, og på den sandete jorden finnes også Lerk og Furu. (om ikke "Alle Fugler" lyver, finnes da også Trost og Stær)

Navnet Eilenriede kommer fra Erlen og Riede. På tysk er Erlen navnet på Trollhegg, tresorten som er en løvfallende busk. Bladene til Trollheggen er friske grønne på oversiden og matt lysegrønne på undersiden. Bladene blir knall gule om høsten, og trærne blir fra 2 til 6 meter høye. Disse trærne vokser også nord i Norge, på lavlandet. Den andre delen av navnet, Riede, er den tyske betegnelsen på sumpete og myrete jord. Trollheggen (Erlen) vokser på sumpete og myrete jord (Riede), og ofte da i nærheten av vann.

Gjennom dyregjødsling og trerovdrift var Eilenriede i 17. århundre en utplyndret skog. Det ble etter hvert plantet hurtigvoksende nåltrær som mildnet trekrisen, og dette ble gunstig for skogen som i det 19 århundret ble en viktig ressurs til kull som brennmateriale. Under 2. verdenskrig ble skogen gjennom bombeangrep kraftig skadet.

I Eilenriede finnes det koselige skogkaféer, men skal man nyte solstråler må man finne en stor, åpen plass, for trærne stjeler mye av lyset. Det kommer til å bli en lang høst i Eilenriede, bladene er fortsatt grønne.

MITT ROM

Mitt rom ligger i et hvitt hus i hjørnet der Gellerstrasse møter Kirchweierstrasse, nesten helt i toppen har jeg to store vinder. Oppgangen har en spesiell lukt, og man går trappene helt opp til tredje etasje. I tredje etasje er der en hvit dør med et cellobilde i vinduet, og her bor jeg. Nå står det også Cecilie på ringeklokka, rett under Lin og Anna. Lin og Anna er de to andre jeg bor med, Lin kommer fra Kina og Anna kommer fra Spania. Lin er ikke så ofte hjemme, men hun spiller piano på HMTH og vi snakker engelsk sammen. Anna derimot er ganske mye hjemme, for hun øver der i rommet ved siden av mitt, og hun øver på oboen sin. Det låter riktig så fint når Anna spiller obo. Er man heldig kan man høre oboklang allerede i trappene i oppgangen, og er du enda heldigere kan du høre horn. Jeg har øvd litt hjemme og det er fantastisk klang på rommet mitt. Jeg og Anna snakker tysk og engelsk sammen, og var forsåvidt enige om at det er litt mer klang i et horn enn en obo. Så, i redsel for at jeg skal ødelegge for Annas hjemmeøving går jeg også med god tålmodighet til skolen.

Skolen ligger et kvartal opp gata og over veien, og avstanden er lang nok for å ta på seg vanter men ikke for å kjenne om det egentlig er en vante-dag eller ikke. Det føles ut som en passe avstand.

Ringeklokka. Ja, man kommer da inn døra, og det lukter litt spesielt i gangen, det kommer nok av kjøkkenet. Kjøkkenet trenger et eget avsnitt, for på kjøkkenet henger også min venn og fiende- gassbeholderen.

Kjøkkenet er mørkt og skikkelig skittent. Da jeg prøvde å vaske det fant jeg ut at det lå ca. 30 lag med fett. Nå ligger det vel bare 29 igjen. Alt som er på kjøkkenet blir veldig fettete hvis det ikke blir brukt, for det finnes ingen ventilator over ovnen. Vi har en stor hylle hver, men det er ingen skap eller lukkede løsninger, så alt står åpent og synlig. Hadde musa jeg hadde besøk av i Kiel vært litt smart, hadde den kommet hit. På veggen henger det en klokke som ikke virker. På den andre veggen henger også gassbeholderen. det er fantastisk å kokke med gass, men det er ikke fantastisk at alt i denne leiligheten kokkes av gass, for jeg har allerede tre morgener bare hatt iskaldt vann i dusjen. Vår gassbeholder lever sitt eget liv, og har ikke gitt varmt vann til ovnene våre på fire dager. Det er kaldt i tyskland, og det er enda kaldere når ovnen ikke virker.

Min ovn står rett under mine to store vinduer. Mitt rom. Jeg har da altså en ovn, en seng, et spisebord, hylle, skap og god plass. alt står på et gammelt tregulv. Jeg liker rommet mitt. Det er god plass på rommet mitt og er fylt med mine egne ting. Det gir meg fin energi, det føles fint. mitt rom. Her bor altså jeg.

Jeg er i Tyskland

Her er det mange folk, brede gater, skog som ikke lukter noenting, snille folk, et annet språk, viktig å slå av lyset, bakerier, kafeer, kort mellom busstoppene og rett og slett litt større enn hva jeg er vant til.