onsdag 30. juni 2010

tingenes tilstand

Hvor jeg skal begynne.

Hvordan livet mitt nå er så urolig og på stadiet til å gå over i noe nytt,
hvordan det føles å flytte og
hvordan det føles å lykkes og
hvordan det føles å ikke skulle tro at man er noe?

Pappeskene står klare, tyrkerposene funnet i Linden, og det er klart for å få startskudd til å pakke.
Pakke ned rommet, mitt eget museum, pappesker og pakke klærne godt inn, de skal stå i et nyvasket kjellerom hele sommeren. (Jeg hater edderkopper.)

På mandag skal jeg til Berlin og se på leiligheter, leiligheter som jeg har plukket ut fra jungelen på internett. Det er jo virkelig en jungel der inne i internets edderkoppnett. (Jeg hater også edderkoppnettene)

Så var det teorien som var ferdig, men som jeg ikke føler meg ferdig med.
"Sånn ser ditt ark ut."
Professor Böse viser fram mitt notatark, (der jeg har skrevet opp ord og akkorder og piler og alt slags mulig rart, jeg var jo dum nok til å levere inn også notatarket. (Sa han ikke det da, at vi skulle levere inn alt?)) og så tar han opp et ark fra en annen bunke, et noteark fra en annen student med penneskrevne noter hultetibulter;
"Og sånn skulle det sett ut".
Jawohl.
Her skal det graves opp fra røttene skjønner jeg.
Hvorfor ble bare kladden kommentert, og ikke innføringen?

Og så ser vi på fotball og Tyskland vinner jo masse. Da feirer tyskerne sånn som vi feiret russefeiring.
Russefeiring skulle vært obligatorisk i alle land.
Feiringa blir så innmari uorganisert og så tåpelig når de feirer bare de tar på seg det tyske flagget og holder wowozooolaen i hånda. (Den er forresten stemt i Bb. Sånn vet man når man ser fotball på storskjerm på skolen.)
(Ikke det at russefeiring ikke var tåpelig, men da var det tåpelig innefor faste rammer, og man var ungdom, og da er det greit å være tåpelig. Tåpelige voksne er bare flaut.)

Og i dag tuslet tyske par rundt i leiligheten og spurte spørsmål, og den energiske meglerdama hadde die Kontrolle. (Det er det som er så ekkelt med edderkopper, man har aldri kontroll på hvor man har de.)

På hornet har jeg mange nye notekombinasjoner å lære meg, Schönberg er jo bare kjemperart. Men det er så varmt og hett og mange andre ting jeg må og heller har lyst til å gjøre (på lista står det; ring lånekassen, ring telefonabonnement, ring strømleverandør, ring leilighet mellom 8-12, og når jeg tar opp telefonen skriver jeg heller en melding til tyskern), så det blir ikke så mye med den øvinga altså. I morgen kommer sjefen. Eh heh.

Og mennesker gratulerer meg med at jøss, Berlin!
Og jeg er bare stressa med leilighet og fortid og vil ha alt klart før ferien.
For jeg vil være fri
og nyte
og til høsten skal jeg spille med de store gutta
og bo i fin leilighet i Berlin
og høre bra orkestre
og øve horn.

Klart det blir bra.