Jeg tør ikke legge meg, for jeg er redd for å drømme om den fæle boka jeg leste ut for noen timer siden -
'Jeder stirbt für sich allein' av Fallada, som er en alt for god beskrivelse av nazityskland.
Og akkurat her er jeg, i gamle nazityskland, og setter på nrk radio for å ikke føle meg sååå alene.
Etter litt søkings, ser jeg at den boka finnes i en norsk oversettelse- 'den veien du går alene'. Aua, det er desverre basert på en ekte historie.
Jeg legger ut to hyggelige bilder, for optimismens skyld, og skåler med meg selv. Det kan jo være at det ikke er så alt for lenge til han kommer hjem.
Nei, de er ikke fra Norge, men fra Slovakia og fjellkjeden Tatra, som vi var innom i sommer!