Nå har vi sådd jord, stappa nedi frøene og venter på blomstring.
Nå står den ene skapdøra gjemt inni matskapet og en ny tehylle smiler til oss.
Nå er stettbordet grønnsåpevasket og venter rent.
Nå er posene med ubrukelige klær gitt til tysk veldedighet.
Nå er boksen med virrvarr sortert, og badeveggen malt med et strøk limmaling.
Nå har vi vært hausfrauen i Tyskland, og nytt semester kan begynne.
Prosjektene tar dog aldri slutt, for i bilderammen over kjøkkenbordet faller alt støtt og stadig ned til bunnen. Neste gang vi har tid kan vi lime de fast.
Nå føler jeg meg hjemme.
