Det ljomet i veggene på Hauptbahnhoff, og mot oss kom en horde med sterke røster.
Trampende, gapende, farlige.
En synkron, marsjerende horde, og det var
tyske,
mannerøster.
De sang en ugjenkjennelig sang, i et tonelage som passet en manns røst, og det smalt i veggene.
Rundt horden var det Polizei, uniformert med hjelmer og stokker og i svart.
Når de nærmer seg ser jeg at de alle har noe grønt på seg, og at det er fotballfans fra Bremen som var på vei til Stadion i Hannover.
Jeg står i sjokk over den samlede horden, som minnet meg om bilder jeg har sett fra Nazi-tyskland.
Nå fikk jeg en ny forestilling om hvordan det også kunne ha hørtes ut,
og jeg grøsser.