søndag 20. januar 2008

Tromsø


Vi kan lage så fancy elektroniske duppeditter vi bare vil, men vi klarer aldri å måle oss med naturen- dens fancy, fantastiske, naturlige duppeditt. Tromsø ligger pakket inn i arktiske fjell og iskaldt vann, og det var for en østlending fantastisk å se at der det var en liten mulighet for å bosette seg- der var det også bebyggelse.
Jeg har ikke sett noe så mennskelig uvennelig som fjellene rundt Tromsøya, og det ble for meg veldig surrealistisk å se Tromsø som en liten klippe i det arktiske landskapet. Det var nakent. Jeg kjente jeg ble veldig stolt av vårt ville land, og da jeg etterpå kjørte tog i Tyskland beskuet jeg byene som poppet opp én etter én i det flate landskapet. I flate Tyskland er byen bygd for å huse menneskene, mens i ville nord-Norge klamrer bebyggelsen seg fast til delen det er mulighet for å bo.
Tromsøfolket var stort sett å finne på de lune kaféene i byen, stort sett i vente på at sola skulle vise seg igjen. Men, sola er sjenert i vinterstid.
Burgeren på Blårock, fisken på Det Norske Fiskekompaniet, Mackøllen og symfoniorkestet speilet seg godt i denne mørke byen- byen med stummende mørke klokka tre på dagen. Jeg prøvde å fange det spesielle lyset og kulden med kameraet, men det var vanskelig å ta bildet av følelsen av hvor fint det var å være i Tromsø.