Men i år ropte jeg ikke en eneste gang Hurra og så ikke et eneste barn med norskt flagg og nypussede lakksko.
Jeg stod opp og kledde på meg vanlige klær, så hurtig bort på kjolen i skapet, men trakk slutningen om at det ville vært rart å pynte seg på en helt vanlig dag- i Tyskland. Jeg kjente det boblet litt, denne boblinga som hører 17.mai til. Så bar det på en øvelse for å spille Shostakovitsj 15. symfoni med et sammensatt orkester fra høyskolen, og jeg sa til alle jeg så at i dag, I Dag Er Det Norges Nasjonaldag. De lurte på hva man gjorde på nasjonaldagen, og da svarte jeg muntert at alle barna går i paradetog, blåseorkester spiller, man pynter seg med nasjonaldrakt eller finstas, man drikker øl ganske tidlig på dagen, man veiver med norskt flagg og roper Hurra, man spiser kake, is og pølse, og man fester på kvelden.
Etter øvelsen gikk vi norske og fant lunsj. Det var litt fullt av folk overalt, for det var i Hannover "Musikktag". Vi skulle selv også spille konsert på kvelden, et innslag til denne dagen med musikk overalt i byen fra 11- 23.
Etter lunsj spiste vi is. Stor is, på en gigantisk isrestaurant midt i byen. Det var ganske fullt der og. På kvelden hadde vi på oss fine klær, spilte konsert og gikk ut og spiste på kvelden. Så var det fest.
Hei, det høres jo faktisk litt ut som 17.mai?
Men det var det ikke.
Kanskje er 17.mai den ene dagen i året hvor nordmenn gjør litt som tyskerne. Det kan jo sammenlignes, med all denne pølsespisingen, kakespisingen og isspisingen? Tro meg, vi driver med 17.mai aktiviteter her nede, bare se på dette eksempelet:
På 15.mai spurte jeg Daniel, "hva har du gjort i dag?". Daniel svarte at han hadde blant annet "spist kake". På 13., 14., 15. og 16. mai spurte jeg Ingebjørg hva hun hadde gjort, og da svarte hun at hun blant annet hadde "spist is".
Til daglig står pølsemannen på hjørnet her i byen og selger pølse.
Jeg elsker 17.mai. Jeg elsker å stå på slottsplassen klokka 10 og synge "Ja vi elsker" før toget starter. Så kommer de, alle barna med flagg og fine farger og roper "Hurra" av hjertens lyst.
Men hvor er barna i denne byen?
Vi har den ene dagen i Norge, denne ene dagen hvor vi ikke skal ha så mye mål og mening med dagen. Dagen skal bare fylles opp med brus og kake og fest!
Det er spesielt med stemninga i Oslo og sikkert i alle andre byer på 17.mai, alle er så fine i klærne, og vi har alle pyntet oss for oss selv. For landet!
Tyskerne er flinke til å ha sånne dager som vi har én dag i året- hele tiden. Det kan høres ut som om hver dag er en fest, hahaha.
Vi har forskjellige tradisjoner, men jeg må si, det er jo ganske spesielt med 17. mai i Norge, alle flaggene, alle korpsene, alle folkene og alle smilene og all vimsingen.
Hvis jeg er i Tyskland neste 17.mai må jeg komme meg til Berlin eller noe i nærheten- bare for å få sagt litt hurra og få ut litt av boblene i kroppen som kommer denne dagen.
Hurra!
(Et tre år gammelt bilde av en lite fornøyd og en ganske fornøyd russ hihihi)
