"Velkommen med æra" (Geirr Tveitt) åpnet en konsert på torsdag. Jeg følte meg kallet og ropt på, og ikke før har norsk musikk smakt så godt.
Konserten var i"Schloss Landestrost" i Neustadt, 20 minutters togtur utenfor Hannover. Jeg tok toget sammen med Anne som lærer seg norsk, og som i sommer var på Hardangervidda. Anne har skjønt det, at man må snakke tysk litt sakte for at en krøllete jente fra Norge skal forstå alt som blir sagt. Forrige lørdag var jeg og noen venner på besøk hos Anne, og vi så på bilder fra Norge. Jeg var strålende glad for at jeg i sommer også var på Hardangervidda, så jeg nikket og smilte-helt på ekte. Jeg kjente meg igjen og kunne si at joda, dette er Norge! Jeg skal invitere Anne og hennes norskofile venner hit, til mitt rom, og servere ekte god brunost og leverpostei. I kofferten min fra norge hadde jeg ikke plass til mer enn en mini, mini brunost, så vi får dele brodelig. Forresten, det kan jo være at de ikke liker brunost, så da kan jeg pakke den heltmodig ned igjen og ta den opp når angsten for at Norge egentlig er ganske langt borte, sniker seg på.
Ellers har vi fått varme. Det hotte ordet her i denne byen er nemlig "Heizung", for det er veldig kalt her. Jeg tror nesten jeg skal finne frem lua mi, og fortelle til mine israelske venner at dette folkens, ja, dette kalles hue på nynorsk. Det kan jo hende at de syns det er fint å vite, at vi har to ord for samme plagg, og at de ved den hadbarka kysten i Norge sier Hue og ikke Lue.
I kveld dunker det litt i veggen, for det er fest et sted i mitt hus. Tyske fester er forresten ganske så artige, vi hadde et mensa-party her på mandag. Det var duket til med fest i kantina, med mat, billig øl og live-band. Gemütlich.
I dag fikk jeg avis fra Norge. Jeg har tenkt tanken at det er litt vanskelig å få med seg det som skjer i Norge, jeg får jo ikke med meg det som skjer i Tyskland engang. Jeg har http://www.spiegel.de/ som forside, men det er kanskje for mye å forvente at jeg skal sitte og være venn med ordboka hver gang jeg er på data'n min. Vi får se, kanskje jeg til slutt blir så god venn med ordboka at jeg til slutt skjønner hva den skal si uten at den trenger å si det. En håndfull ordbok-telepati.
