tirsdag 16. oktober 2007

Die Eilenriede



I av Hannover finnes det en skog, Eilenride. Den pakker seg rund sentrum som en C, fra Oststadt til Waldhausen. HMTH (Hannover Music und Theater Hochschule) ligger ved Eilenriedens fot, og sitter man ved vinduet i kantina på skolen, ser man rett ut på spreke turfolk som går i Eilenriede. (på dette dårlige kartet er det det hvite med prikker, det brune er befolket)


Men, man trenger ikke være sprek for å gå i Eilenriede. Eilenriede også brukt som gjennomgangs skog og det er flust av syklister og menn i dress. Gatene i Eilenriede er veldig brede, og trærne er meget høye, og det er et 120 km stort veinett. Skogen er en naturlig skog, og har i motsetning til London Hyde Park i London og Boulogneskogen i Paris ikke blitt brukt som en kongelig jegerskog. Borgere i Niedersachsen har brukt Eilenriede som husdyrs beite, spesielt svinedrift. Befolkningen i Niedersachsen har vokst seg sakte stor, og Hannover er Niedersachsens hovedby med Eilenriede som Europas største byskog. Det er generelt mange store grøntområder i Niedersachsen. Eilenriede er 6,5 km2, og nesten dobbelt så stor som Central Park i New York. Det er 545 sittebenker i skogen, jeg tror jeg har sett 10. det er også 210 søppelkasser.

Det lukter ikke skog, skoglukten som jeg er vant til i Eilenriede. Det er fordi Eilenriede har 75% løvtrær, og ikke Gran og Furu som i Nordmarka. Det er i hovedsak mest Eik, Bøk, Trollhegg og Bjørk, og på den sandete jorden finnes også Lerk og Furu. (om ikke "Alle Fugler" lyver, finnes da også Trost og Stær)

Navnet Eilenriede kommer fra Erlen og Riede. På tysk er Erlen navnet på Trollhegg, tresorten som er en løvfallende busk. Bladene til Trollheggen er friske grønne på oversiden og matt lysegrønne på undersiden. Bladene blir knall gule om høsten, og trærne blir fra 2 til 6 meter høye. Disse trærne vokser også nord i Norge, på lavlandet. Den andre delen av navnet, Riede, er den tyske betegnelsen på sumpete og myrete jord. Trollheggen (Erlen) vokser på sumpete og myrete jord (Riede), og ofte da i nærheten av vann.


Gjennom dyregjødsling og trerovdrift var Eilenriede i 17. århundre en utplyndret skog. Det ble etter hvert plantet hurtigvoksende nåltrær som mildnet trekrisen, og dette ble gunstig for skogen som i det 19 århundret ble en viktig ressurs til kull som brennmateriale. Under 2. verdenskrig ble skogen gjennom bombeangrep kraftig skadet.

I Eilenriede finnes det koselige skogkaféer, men skal man nyte solstråler må man finne en stor, åpen plass, for trærne stjeler mye av lyset. Det kommer til å bli en lang høst i Eilenriede, bladene er fortsatt grønne.