Lørdag er fin fordi man kan sove lenge uten dårlig samvittighet, spesielt hvis man har vært en god porsjon ute og prøvd diverse øl og coctails i Hannover dagen før. Som alle andre "hausfrau" i Tyskland har jeg også i dag gjort innkjøp. Å gjøre innkjøp når man bor i Gellertstrasse, vil si å gå til markedet utenfor kirka, peke på ost og si; "ich hätte gern Hundert gram Mozarella, bitte", kjøpe hjemmelaget bringebærsyltetøy til svimlende 2, 50 euro, en tykk skive roastbeaf fra kjøttdisken til 1,90 euro, og gå på "Frishmarkt" sammen med alle de andre tyske.
Det er visse ting om tyskland som bør nevnes, og det ene er deres fantastisk dårlige system for å betale i butikken. For det første kan man skjeldent betale med et VISAkort, og det finnes neppe en minibank rundt neste hjørne. Nei, i Tyskland må man ta seg tid til også å planlegge penger, ikke bare planlegge at veien til skolen kan ta kjempelang tid fordi man ikke kan gå over gata på rød mann. For det andre, så må man ha tunga rett i munnen når varene har vært i kassadamas hender (ja, og det er virkelig gode, gammeldagse kassadamer), for da skal man både pakke varene med én gang og finne frem penger. Jeg har fortsatt ikke fått det til, og da blir det kø, men tyskere er vant til å stå i kø.
Lørdager er fin dag for besøk. Lørdager er fin dag for å prøve å smelle sammen en pizza, med den gode gamle oppskriften fra kokeboka " Fra Boller Til Burritos" vi fikk i heimkunnskapen i niende klasse. Problemet er at det på dette kjøkkenet ikke finnes kjevle, bakebolle eller stekebrett. Eller, det som finnes er i totalt andre former fordi de kommer fra Kina, ikke "made in Kina", men fra det ekte Kina og fra Lin som er kinesisk. Ja, hvorfor ikke lage pizzadeig i en plastboks? Etter et godt tips skal jeg prøve å kjevle ut med en flaske, og forhåpentligvis blir det spiselig til gjestene kommer halv åtte, med medbringt rømmegrøt som dessert. Jadda, det er nemlig tid for en norsk aften - med pizza. Det blir jo litt norsk aften når maten er laget av en nordmann, da.
