Vi spiller nå orkesterprosjekt på skolen, og da spiller vi blandt annet Brahms 2. symfoni. Det er noe med Brahms, hans lange fraser med korte enkle motiver, og orkesterklangen. Jeg liker Brahms veldig godt, og akkurat nå er det ingenting som er finere enn å sitte og spille orkester fra ti til fire.
Den andre symfonien av Brahms' fire symfonier, ble komponert i 1877. Han var allerede 44 år gammel, og skrev mye av den da han var på sommerferie i Alpene i Østerrike. Den ble uroppført 30. desember i 1877 av Wiener Philharmoniker under ledelse av Hans Richter, og fikk på uroppførelsen bra mottakelse av publikum.
Det var en stor bøyge for Brahms å komponere symfonier i kjølevannet av Beethoven, og han brukte 15 år på å skrive sin første symfoni. I motsetning til den sterke og bombastiske åpningen av hans første symfoni, åpner andre symfoni med en mer forsiktig fremføring av hovedtemaet- i horn og treblås. Hovedtemaet kommer igjen og igjen- et enkelt tema som enhver stemme kan synge.
Jeg syns det er dette som er så fint med Brahms. Melodiene er så enkle, men sammen med akkordene, den kammermusiske instrumenteringen og de synkoperte rytmene, blir melodien en del av hele lydbildet, melodien som i seg selv er så enkel som en barnesang.
Gjennom hele symfonien dukker det opp nye temaer, og første satsen "Allegro con moto", er i sonatesatsform.
Det er ikke Brahms' andre symfoni som er hans mest berømte, men det er et av hans komposisjoner som er av det mer lystige og lette slaget. Den blir ofte nevnt med "Pastorale-symfonien", som i likhet med Beethovens 6. "Pastorale"-symfoni.
Pastorale betyr i kristen sammenheng "hyrdemusikk". Det er musikk som kan uttrykke naturopplevelser, enkle melodier. For eksempel er mange salmer beskrevet som pastoraler, med sine ofte enkle og melodiske temaer, og med et kristent budskap.
Brahms 2. symfoni er absolutt verdt å høre på. Kom til Hannover, vi spiller konsert både torsdag, fredag og lørdag.
