lørdag 8. august 2009

Hun er så vakker og sterk.
Hver gang hun gir en beskjed høres hun ut som en skikkelig sinna mor.
Hun klirrer i glasset eller smeller to glass sammen.

Jeg holder pusten.

Så kommer det,
verden stopper opp og hun har maks oppmerksomhet.

...

Vi klapper,
og selv slipper jeg lettet ut pusten.

Da kan vi fortsette med spisingen og livet går videre på Elverum.